På tide med en oppdatering igjen!
I slutten av mars for to år siden tok jeg steget fra kjelleren på Alnes og helt sør til en gigantisk 34 kvadrat stor leilighet i Tigerstaden. Nå føler jeg det snart er tid for å flytte på meg igjen, og planlegger denne gang å ta et sju-mils steg videre. Eller, rettere sagt, et 570(ish)-mils steg; innen august måned er over for i år vil jeg sannsynligvis befinne meg på andre siden av Atlanterhavet, mer spesifikt i Montreal, Canada, i en leilighet av foreløpig ukjent format, størrelse og adresse!
I slutten av mars for to år siden tok jeg steget fra kjelleren på Alnes og helt sør til en gigantisk 34 kvadrat stor leilighet i Tigerstaden. Nå føler jeg det snart er tid for å flytte på meg igjen, og planlegger denne gang å ta et sju-mils steg videre. Eller, rettere sagt, et 570(ish)-mils steg; innen august måned er over for i år vil jeg sannsynligvis befinne meg på andre siden av Atlanterhavet, mer spesifikt i Montreal, Canada, i en leilighet av foreløpig ukjent format, størrelse og adresse!
Time for an update again!
At the end of March over two years ago I stepped out of the basement at Alnes and all the way south to a gigantic 34 square meters large apartment in Tigerstaden (The City of Tigers). Now I feel it's almost time to up and go once more, and this time I'm planning to take a giant leap onwards. Or to be more specific, a 570(ish)-mile (Norwegian mile) leap; by the time the month of August is over this year I'll most probably find myself located on the other side of the Atlantic Ocean, more specifically in Montreal, Canada, in an apartment of as of yet unknown format, size and address!
At the end of March over two years ago I stepped out of the basement at Alnes and all the way south to a gigantic 34 square meters large apartment in Tigerstaden (The City of Tigers). Now I feel it's almost time to up and go once more, and this time I'm planning to take a giant leap onwards. Or to be more specific, a 570(ish)-mile (Norwegian mile) leap; by the time the month of August is over this year I'll most probably find myself located on the other side of the Atlantic Ocean, more specifically in Montreal, Canada, in an apartment of as of yet unknown format, size and address!
Faktisk dato for når jeg flytter er uklar, og fortsatt gjenstår det et tonn med papirarbeid (oppdatering av pass, passbilder, skanning av pass, vitnemål, CV, referanser, bevis på helseforsikring, etc), planlegging, forberedelser og annet stress som må ordnes før jeg kan vinke farvel til Oslo og si hallo til Montreal. Eller kanskje passer "bonjour" bedre, da det offisielle språket i Montreal er fransk, og byen har (ifølge Wikipedia'n) en befolkning hvor 52.4% snakker fransk, mens bare 12.5% snakker engelsk (som hovedspråk, vel og merke). Så der får jeg nok godt bruk for det lille av fransk-kunnskaper jeg klarte å suge til meg på 90-tallet når jeg av en eller annen merkelig grunn fulgte med på "Helene og gutta" på TV.
Uansett - Canada; Dette har vel ligget i kortene en stund, i-og-med Funcom har flyttet en god del folk over dit allerede, og vi har alle tidligere blitt uoffisielt forespurt om hvordan vi stiller oss til å flytte, men når forespørselen om jeg faktisk ville flytte endelig kom, hadde jeg enda ikke klart å bestemme meg. På slike tidspunkt får en kanskje (jeg fikk, iallefall) en følelse av å stå foran et viktig veiskille i livet, hvor veien man velger vil ha ringvirkninger utover det som går an å tenke seg til.
Jeg tok dermed betenkningstid nå over helga, men fant etterhvert ut at - ja, jeg både vil og bør vel egentlig gjerne prøve ut dette. Tungen på vektskålen ble vel kanskje egentlig det faktum at muligheter som dette ikke vokser på trær, ripsbærbusker eller andre buksevekster; det å få jobbe i et annet land, og i en (litt, iallefall) annen kultur er en unik sjanse til å få oppleve noe nytt og spennende, og det er lite som holder meg igjen i Oslo eller Norge forøvrig - utenom familie og slekt, selvsagt, men forhåpentligvis vil de fortsatt være her den dag jeg kommer hjem. Sist, men ikke nødvendigvis minst, så spiller også det faktum at jeg med dette får fortsette å jobbe innen spillutvikling en viktig rolle...
Jeg bør vel også banke i bordet, kaste litt salt over skuldra og si "ingenting er 100% sikkert enda". Som den evige pessimisten jeg er regner jeg ikke noe som helt "bankers" før jeg sitter på flyet over Atlanterhavet, eller kanskje ikke før jeg faktisk har vært i Montreal en uke eller to!
Merk: Bildet i dette blogginnlegget er hentet fra Wikipedia-artikkelen om Montreal, og er lisensiert under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License
Uansett - Canada; Dette har vel ligget i kortene en stund, i-og-med Funcom har flyttet en god del folk over dit allerede, og vi har alle tidligere blitt uoffisielt forespurt om hvordan vi stiller oss til å flytte, men når forespørselen om jeg faktisk ville flytte endelig kom, hadde jeg enda ikke klart å bestemme meg. På slike tidspunkt får en kanskje (jeg fikk, iallefall) en følelse av å stå foran et viktig veiskille i livet, hvor veien man velger vil ha ringvirkninger utover det som går an å tenke seg til.
Jeg tok dermed betenkningstid nå over helga, men fant etterhvert ut at - ja, jeg både vil og bør vel egentlig gjerne prøve ut dette. Tungen på vektskålen ble vel kanskje egentlig det faktum at muligheter som dette ikke vokser på trær, ripsbærbusker eller andre buksevekster; det å få jobbe i et annet land, og i en (litt, iallefall) annen kultur er en unik sjanse til å få oppleve noe nytt og spennende, og det er lite som holder meg igjen i Oslo eller Norge forøvrig - utenom familie og slekt, selvsagt, men forhåpentligvis vil de fortsatt være her den dag jeg kommer hjem. Sist, men ikke nødvendigvis minst, så spiller også det faktum at jeg med dette får fortsette å jobbe innen spillutvikling en viktig rolle...
Jeg bør vel også banke i bordet, kaste litt salt over skuldra og si "ingenting er 100% sikkert enda". Som den evige pessimisten jeg er regner jeg ikke noe som helt "bankers" før jeg sitter på flyet over Atlanterhavet, eller kanskje ikke før jeg faktisk har vært i Montreal en uke eller to!
Merk: Bildet i dette blogginnlegget er hentet fra Wikipedia-artikkelen om Montreal, og er lisensiert under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License
Actual date for when I move is unclear, and there still remains a ton of paperwork (renewal of passport, photo for passport, scanning of passport, high-school diploma, CV, references, proof of health insurance, etc), planning, preparation and other stress that needs taking care of before I can wave Oslo goodbye and say hello to Montreal. Or maybe "bonjour" fits better, as the official language in Montreal is French, and the city has (according to the Wikipedia) a population where 52.4% speak French, while only 12.5% speak English as their main language. So I'll probably have need of the small amount of French I managed to suck in during the 90's when I for some inexplicable reason watched "Hélène et les Garçons on TV.
Anyways - Canada; This has been in the cards for a while, considering that Funcom have already moved a bunch of people over there, and we have earlier been unofficially asked about where we stand concerning moving, but when the official request/inquiry about whether I wanted to move finally arrived, I still hadn't manage to decide. At times like this one does maybe get (at least I did) a feeling of standing at an important crossroad in life, where the road chosen will have ripples far beyond what one can imagine.
Thus, I took this weekend to think things over, but eventually came to the conclusion that - yep, I both want to and probably should try this. What tipped the scales was maybe the fact that opportunities like this don't grow on trees, currant bushes or other "buksevekster" (note: Norwegian play on words, not translatable); to actually get to go work in a different country, and in a different (a little, anyways) culture, is a unique opportunity to experience something new and exciting, and there is in any case very little that holds me back in Oslo or Norway in general - outside of family and relatives, of course, but hopefully they'll all still be there when I get back home. Last, but not necessarily least, the fact that I get to keep working with game development also plays an important part...
I should probably also knock on wood, throw some salt over my shoulders and say "nothing is 100% certain just yet". As the eternal pessimist that I am, I won't count anything as a "done deal" until I'm sitting on the plane above the Atlantic Ocean, and maybe not even until I've been in Montreal for a week or two!
Note: The picture in this blog-post was borrowed from the Wikipedia-article on Montreal, and is licensed under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License
Anyways - Canada; This has been in the cards for a while, considering that Funcom have already moved a bunch of people over there, and we have earlier been unofficially asked about where we stand concerning moving, but when the official request/inquiry about whether I wanted to move finally arrived, I still hadn't manage to decide. At times like this one does maybe get (at least I did) a feeling of standing at an important crossroad in life, where the road chosen will have ripples far beyond what one can imagine.
Thus, I took this weekend to think things over, but eventually came to the conclusion that - yep, I both want to and probably should try this. What tipped the scales was maybe the fact that opportunities like this don't grow on trees, currant bushes or other "buksevekster" (note: Norwegian play on words, not translatable); to actually get to go work in a different country, and in a different (a little, anyways) culture, is a unique opportunity to experience something new and exciting, and there is in any case very little that holds me back in Oslo or Norway in general - outside of family and relatives, of course, but hopefully they'll all still be there when I get back home. Last, but not necessarily least, the fact that I get to keep working with game development also plays an important part...
I should probably also knock on wood, throw some salt over my shoulders and say "nothing is 100% certain just yet". As the eternal pessimist that I am, I won't count anything as a "done deal" until I'm sitting on the plane above the Atlantic Ocean, and maybe not even until I've been in Montreal for a week or two!
Note: The picture in this blog-post was borrowed from the Wikipedia-article on Montreal, and is licensed under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License
