Au revoir, Oslo; Bonjour, Montreal?

På tide med en oppdatering igjen!

I slutten av mars for to år siden tok jeg steget fra kjelleren på Alnes og helt sør til en gigantisk 34 kvadrat stor leilighet i Tigerstaden. Nå føler jeg det snart er tid for å flytte på meg igjen, og planlegger denne gang å ta et sju-mils steg videre. Eller, rettere sagt, et 570(ish)-mils steg; innen august måned er over for i år vil jeg sannsynligvis befinne meg på andre siden av Atlanterhavet, mer spesifikt i Montreal, Canada, i en leilighet av foreløpig ukjent format, størrelse og adresse!

Faktisk dato for når jeg flytter er uklar, og fortsatt gjenstår det et tonn med papirarbeid (oppdatering av pass, passbilder, skanning av pass, vitnemål, CV, referanser, bevis på helseforsikring, etc), planlegging, forberedelser og annet stress som må ordnes før jeg kan vinke farvel til Oslo og si hallo til Montreal. Eller kanskje passer "bonjour" bedre, da det offisielle språket i Montreal er fransk, og byen har (ifølge Wikipedia'n) en befolkning hvor 52.4% snakker fransk, mens bare 12.5% snakker engelsk (som hovedspråk, vel og merke). Så der får jeg nok godt bruk for det lille av fransk-kunnskaper jeg klarte å suge til meg på 90-tallet når jeg av en eller annen merkelig grunn fulgte med på "Helene og gutta" på TV.

Uansett - Canada; Dette har vel ligget i kortene en stund, i-og-med Funcom har flyttet en god del folk over dit allerede, og vi har alle tidligere blitt uoffisielt forespurt om hvordan vi stiller oss til å flytte, men når forespørselen om jeg faktisk ville flytte endelig kom, hadde jeg enda ikke klart å bestemme meg. På slike tidspunkt får en kanskje (jeg fikk, iallefall) en følelse av å stå foran et viktig veiskille i livet, hvor veien man velger vil ha ringvirkninger utover det som går an å tenke seg til.

Jeg tok dermed betenkningstid nå over helga, men fant etterhvert ut at - ja, jeg både vil og bør vel egentlig gjerne prøve ut dette. Tungen på vektskålen ble vel kanskje egentlig det faktum at muligheter som dette ikke vokser på trær, ripsbærbusker eller andre buksevekster; det å få jobbe i et annet land, og i en (litt, iallefall) annen kultur er en unik sjanse til å få oppleve noe nytt og spennende, og det er lite som holder meg igjen i Oslo eller Norge forøvrig - utenom familie og slekt, selvsagt, men forhåpentligvis vil de fortsatt være her den dag jeg kommer hjem. Sist, men ikke nødvendigvis minst, så spiller også det faktum at jeg med dette får fortsette å jobbe innen spillutvikling en viktig rolle...

Jeg bør vel også banke i bordet, kaste litt salt over skuldra og si "ingenting er 100% sikkert enda". Som den evige pessimisten jeg er regner jeg ikke noe som helt "bankers" før jeg sitter på flyet over Atlanterhavet, eller kanskje ikke før jeg faktisk har vært i Montreal en uke eller to!

Merk: Bildet i dette blogginnlegget er hentet fra Wikipedia-artikkelen om Montreal, og er lisensiert under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License