StatusoppdateringStatus-update

Leiligheta mi i Oslo er nå omtrent tom; bare flyttekassene, kofferten og bærbar-pc'en står igjen. Alt som skal pakkes har blitt pakket, nedvaskingen er unnagjort, og de tomme Urge-flaskene har blitt pantet. Mine kjære foreldre (aka mor og far), som kjørte meg til Oslo for å gi meg en håndsrekning med rydding og vasking (TUSEN TAKK!), kjører nå E6 den strakaste veien hjem til Alnes (eller, iallefall E6 heilt til Dombås).

På torsdag står jeg opp ekstra tidlig og hopper på et fly (06:55) i retning Montreal - med en liten svipptur innom Frankfurt på veien. Med litt flaks klarer jeg å navigere meg gjennom flyplassen der uten å gå glipp av flyet videre til Montreal. Så, når flyet endelig lander i Canada får vi se om immigrasjonsmyndighetene slipper meg gjennom toll og tull og slikt. Ryktene sier at prosessen gjennom sikkerhetskontroll, immigrasjonsmyndigheter og toll tar opp imot 3 timer. Urk...

Midlertidig leilighet har jeg også fått. Forhåpentligvis har jeg funnet en mer permanent leilighet (jeg kjøper ikke, men leier) innen flyttekassene mine ankommer Canada i en container sammen med flyttelass fra andre Funcom-folk, så jeg slipper å drasse rundt på kassene eller betale for oppbevaring eller noe slikt tullball.

Dett var dett! Neste statusoppdatering? Kanskje etter jeg har ankommet Montreal. På gjensyn, Norge!

My apartment in Oslo is now just about empty; only the moving boxes, suitcase and my laptop remain. Everything that needs to be packed has been packed, the cleaning is done, and the empty Urge-bottles have been returned for recycling. My dear parents (aka mother and father), who drove me to Oslo to give a hand with the cleaning (A THOUSAND THANKS!), are now driving on the E6 back home towards Alnes (or, at least E6 all the way to Dombås).

On Thursday I'll get up extra early and jump on a plane (6:55am) in direction of Montreal - with a small stop in Frankfurt along the way. With a bit of luck I'll manage to navigate through the airport there without missing the plane onwards to Montreal. Then, when the plane finally lands in Canada we'll see if the immigration authorities let me through customs and all that. Rumours have it that the process through security, immigration and customs can take up to 3 hours. Urgh...

Temporary apartment has also been taken care of. Hopefully I'll have found a more permanent apartment (I'm not buying, but renting) before my moving boxes arrive in Canada in a container alongside moving loads from other Funcom-people, so I won't have to drag those boxes around or pay for storage or any such nonsense.

Well, that was that! Next status-update? Maybe after I've arrived in Montreal. See you, Norway!

Au revoir, Oslo; Bonjour, Montreal?

På tide med en oppdatering igjen!

I slutten av mars for to år siden tok jeg steget fra kjelleren på Alnes og helt sør til en gigantisk 34 kvadrat stor leilighet i Tigerstaden. Nå føler jeg det snart er tid for å flytte på meg igjen, og planlegger denne gang å ta et sju-mils steg videre. Eller, rettere sagt, et 570(ish)-mils steg; innen august måned er over for i år vil jeg sannsynligvis befinne meg på andre siden av Atlanterhavet, mer spesifikt i Montreal, Canada, i en leilighet av foreløpig ukjent format, størrelse og adresse!

Time for an update again!

At the end of March over two years ago I stepped out of the basement at Alnes and all the way south to a gigantic 34 square meters large apartment in Tigerstaden (The City of Tigers). Now I feel it's almost time to up and go once more, and this time I'm planning to take a giant leap onwards. Or to be more specific, a 570(ish)-mile (Norwegian mile) leap; by the time the month of August is over this year I'll most probably find myself located on the other side of the Atlantic Ocean, more specifically in Montreal, Canada, in an apartment of as of yet unknown format, size and address!

Faktisk dato for når jeg flytter er uklar, og fortsatt gjenstår det et tonn med papirarbeid (oppdatering av pass, passbilder, skanning av pass, vitnemål, CV, referanser, bevis på helseforsikring, etc), planlegging, forberedelser og annet stress som må ordnes før jeg kan vinke farvel til Oslo og si hallo til Montreal. Eller kanskje passer "bonjour" bedre, da det offisielle språket i Montreal er fransk, og byen har (ifølge Wikipedia'n) en befolkning hvor 52.4% snakker fransk, mens bare 12.5% snakker engelsk (som hovedspråk, vel og merke). Så der får jeg nok godt bruk for det lille av fransk-kunnskaper jeg klarte å suge til meg på 90-tallet når jeg av en eller annen merkelig grunn fulgte med på "Helene og gutta" på TV.

Uansett - Canada; Dette har vel ligget i kortene en stund, i-og-med Funcom har flyttet en god del folk over dit allerede, og vi har alle tidligere blitt uoffisielt forespurt om hvordan vi stiller oss til å flytte, men når forespørselen om jeg faktisk ville flytte endelig kom, hadde jeg enda ikke klart å bestemme meg. På slike tidspunkt får en kanskje (jeg fikk, iallefall) en følelse av å stå foran et viktig veiskille i livet, hvor veien man velger vil ha ringvirkninger utover det som går an å tenke seg til.

Jeg tok dermed betenkningstid nå over helga, men fant etterhvert ut at - ja, jeg både vil og bør vel egentlig gjerne prøve ut dette. Tungen på vektskålen ble vel kanskje egentlig det faktum at muligheter som dette ikke vokser på trær, ripsbærbusker eller andre buksevekster; det å få jobbe i et annet land, og i en (litt, iallefall) annen kultur er en unik sjanse til å få oppleve noe nytt og spennende, og det er lite som holder meg igjen i Oslo eller Norge forøvrig - utenom familie og slekt, selvsagt, men forhåpentligvis vil de fortsatt være her den dag jeg kommer hjem. Sist, men ikke nødvendigvis minst, så spiller også det faktum at jeg med dette får fortsette å jobbe innen spillutvikling en viktig rolle...

Jeg bør vel også banke i bordet, kaste litt salt over skuldra og si "ingenting er 100% sikkert enda". Som den evige pessimisten jeg er regner jeg ikke noe som helt "bankers" før jeg sitter på flyet over Atlanterhavet, eller kanskje ikke før jeg faktisk har vært i Montreal en uke eller to!

Merk: Bildet i dette blogginnlegget er hentet fra Wikipedia-artikkelen om Montreal, og er lisensiert under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License

Actual date for when I move is unclear, and there still remains a ton of paperwork (renewal of passport, photo for passport, scanning of passport, high-school diploma, CV, references, proof of health insurance, etc), planning, preparation and other stress that needs taking care of before I can wave Oslo goodbye and say hello to Montreal. Or maybe "bonjour" fits better, as the official language in Montreal is French, and the city has (according to the Wikipedia) a population where 52.4% speak French, while only 12.5% speak English as their main language. So I'll probably have need of the small amount of French I managed to suck in during the 90's when I for some inexplicable reason watched "Hélène et les Garçons on TV.

Anyways - Canada; This has been in the cards for a while, considering that Funcom have already moved a bunch of people over there, and we have earlier been unofficially asked about where we stand concerning moving, but when the official request/inquiry about whether I wanted to move finally arrived, I still hadn't manage to decide. At times like this one does maybe get (at least I did) a feeling of standing at an important crossroad in life, where the road chosen will have ripples far beyond what one can imagine.

Thus, I took this weekend to think things over, but eventually came to the conclusion that - yep, I both want to and probably should try this. What tipped the scales was maybe the fact that opportunities like this don't grow on trees, currant bushes or other "buksevekster" (note: Norwegian play on words, not translatable); to actually get to go work in a different country, and in a different (a little, anyways) culture, is a unique opportunity to experience something new and exciting, and there is in any case very little that holds me back in Oslo or Norway in general - outside of family and relatives, of course, but hopefully they'll all still be there when I get back home. Last, but not necessarily least, the fact that I get to keep working with game development also plays an important part...

I should probably also knock on wood, throw some salt over my shoulders and say "nothing is 100% certain just yet". As the eternal pessimist that I am, I won't count anything as a "done deal" until I'm sitting on the plane above the Atlantic Ocean, and maybe not even until I've been in Montreal for a week or two!

Note: The picture in this blog-post was borrowed from the Wikipedia-article on Montreal, and is licensed under the Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License