Kunsten å utsette ting

Et gammelt ordtak går som følger:

Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag.

Jeg liker ikke dette ordtaket, og vil herved jobbe for å innføre et nytt, og i mine øyne ganske forbedret et:

Gjør ikke i dag det du kan utsette til i morgen, eller helst enda lenger.

Hva får meg til å blogge om nettopp dette, spør du kanskje? Jo, det har seg nemlig slik at jeg nettopp har kåret meg selv til norgesmester i å utsette ting, som f.eks. obligatoriske innleveringer på høgskolen, tannlegebesøk, eller noe så simpelt som det å ta telefonen (utsetter jeg det lenge nok slutter de å ringe) eller legge meg om kvelden. Jeg liker rett å slett ikke å gjøre ting NÅ som jeg kan gjøre om 5 minutter, i morgen, eller helst i neste uke en gang. Om mulig, så utsetter jeg gjerne aktiviteten i uendelig lang tid og/eller avlyser den fullstendig, noe som desverre alt for ofte ikke lar seg gjøre. Om det ikke hadde vært for at jeg sannsynligvis hadde komt til å utsette det, skulle jeg skrevet en doktorgradavhandling om kunsten å utsette ting.

Med dette som grunnlag skal jeg altså nå gå aktivt inn for å innføre mitt nye ordtak som erstatning for dette utdaterte "ikke utsett ting"-ordtaket.

Fra og med neste uke, en gang.

Nostalgi er en fin ting

Mens jeg satt på Naftadjupet (aduitorium på Høgskolen i Ålesund) i går og halvveis fulgte med på undervisningen i faget Kjemi & Miljø (sitat, Eldar: "Booooring!"), kom jeg tilfeldigvis over en haug med videoer på YouTube som gav meg - som den antikke datanerden jeg er - et realt nostalgi-kick. Den ene videoen etter den andre viser gode, gamle spillklassikere fra Commodore 64 og/eller Amiga, spillt igjennom fra begynnelse til slutt. Lydeffekter og musikk er også inkludert.

Her er et lite utvalg av videoene, resten kan sees ved å søke på YouTube etter enten "c64 Longplay" eller "Amiga Longplay".

C64 Longplay - Bombjack


Amiga Longplay - North & South

Torsdag - Potetballdagen!

Torsdag skulle ha vært offisiell potetballdag i Norge, akkurat som fetetirsdag (Mardi Gras! eller: dagen før askeonsdag) er - eller skulle ha vært - den offisielle pannekakedagen.

På Høgskolen i Ålesund er iallefall torsdagen hellig for alle elskere av potetball (også kjent som "potetballelskere"). Det er alltid potetball til middag i kantina på torsdagene, uten unntak; spiser du noe annet enn potetball til middag i kantina disse dagene hører du rett og slett ikke til blandt dem som med god sammvittighet kan kalle seg for potetballfans!

Faktisk skal jeg foreslå til høgskolestyret og rektor Geirmund Oltedal at det blir obligatorisk i alle studier ved høgskolen å spise potetball på torsdager, så fremt man ikke har legeerklæring og/eller religiøst grunnlag for å slippe. Alternativt et minimum antall potetballmåltider per semester.

Ode til Potetball:

Potetball, potetball

*Smatt, smatt*

Ugh. Stappmett...

Oppdatering

Den lille "blogge-boomen" jeg hadde tidligere i år ser nå ut til å ha gått over - min forrige oppdatering var helt tilbake i begynnelsen av juni måned, til tross for at jeg faktisk har hatt diverse å skrive om siden da. Blandt tingene jeg kunne ha skrevet mer eller mindre utfyllende om er for eksempel den mange timer lange øyvandringen min, det faktum at jeg har gått til innkjøp av min første TV og at jeg er godt i gang med enda et nytt studieår ved høgskolen. Mitt tredje av det som forhåpentligvis ikke blir mer enn fire totalt.

Som en litt halvveis relatert notis kan jeg nevne at det i høst er nesten 20 personer fra Godøya som studerer ved høgskolen! Ved sist opptelling kom vi frem til 18 stykk (og halvparten fra Alnes!), men det kan hende vi har glemt noen? Her er iallefall lista vi kom frem til, i nesten tilfeldig rekkefølge:

Geir Ove, Eldar, Sindre, Lars-Martin, Eirik, Kristoffer, Jonas, Jan Oskar, Pål Kristian, Daniel, Andreas, Kristina, Kjetil, Erlend, Karoline, Ruben, Fredrik, Steffen

Dette må da være ny rekord eller noe, folkens!

Den som slapp unna

Med splitter ny fiskestang, 40 grams stingsild og fancy lilla sen skulle i teorien alt ligge til rette for en innholdsrik kveld ned på moloen på Alnes denne solfylte og herlige kvelden. Storfisken ville desverre ikke være med å leke, så vi endte opp med diverse småsei(se bildet), småtorsk, en krabbe og en (syk?) skate som hadde forvillet seg under noen flytebrygger. Men vi SÅ en stor fisk!

*gestikulerer vilt med hendene* Den var sååå schvæær! Den gigantiske lyren kom sakte opp igjennom taren og helt til vannflaten rett nedenfor steinene vi sto på, gav oss et aldri så lite snev av håp om at fisketuren kunne involvere noe mere enn bare soon-to-be-kattemat, før den satte kursen tilbake ned i dypet mens den dultet lekende borti en av krokene vi febrilt kastet uti.

Det var det siste vi så av den.

Her er forøvrig et bilde av mine med-fiskere Eldar og Even knipset et par øyeblikk tidligere (og et par øyeblikk før kameraet gikk tom for batteri!), lykkelig uvitende om fisken som snart kommer til å flørte litt med døden før den forsvinner tilbake i taren mens den tenker noe sånt som "lol n00bs" og humrer for seg selv. Så levde den lykkelig resten av sine dager, som varte helt til neste gang vi skal ned og fiske - DA skal vi få kloa i den!

26 Timer

Det er tiden jeg tilbrakte på Høgskolen i Ålesund fra mandag til tirsdag for å jobbe med en prosjektinnlevering som vil avgjøre "eksamenskarakteren" (ingen eksamen) min i det faget det gjaldt. Det litt merkelige med akkurat det, er at vi ikke har hatt noe undervisning i faget som har vært relevant for prosjektoppgaven! Med andre ord - om vi hadde vært borte fra alle undervisningstimene (noe jeg ikke har vært, merkelig nok) hadde vi ikke gått glipp av noe som helst.

Oppgaven? Å lage et "3D adventure-spill" helt på egen hånd, ved hjelp av programmer som måtte læres fra bunnen av - også på egenhånd.

Vi endte opp med å tilbringe 26 timer på høgskolen for å bli tidsnok ferdige, og etter å ha vært våken i ca 30 timer gjorde det godt å få sove ut...

Dagens sitat

"Who ever loved that loved not at first sight?"

-Christopher Marlowe

Fjæsbøker og andre nettsamfunn

Litt historie om internett-trendene i Giske Kommune:
Ungdommer fra kommunen min har alltid vært relativt oppdaterte når det gjelder bruk av data og internett. Først hadde vi IRC-trenden og #Badekaret, hvor det av og til kunne samle seg opp mot 60-70 kjentfolk fra nær og fjern for å møtes og kanskje ta en liten prat, eller ha en felles diskusjon eller filosof-orgie hvor alle og enhver i kanalen kunne delta. Mange deltok på det lokale linkepartyet Paradigm gjerne kun for å få låne en PC og sitte på IRC. I tillegg hadde noen av oss et program som het ICQ (I-Seek-You), som var et av de første "instant-messaging"-programmene (kom i 1996).

Plutselig en dag sa det "stopp!" for både IRC og ICQ, og folk flokket seg istedet om MSN Messenger - hvor de kunne se bilder eller video(webcam) av folkene de snakket med (woah) - og etterhvert (2002) også Dagbladets Blink-nettsamfunn - hvor hver bruker kunne opprette sin egen profil med personlig informajon, bilder og gjestebøker. Borte var "felles-diskusjonene" fra IRC-tiden, nå var det direkte samtaler med enkeltpersoner som gjaldt. VG, Dagbladets største rival i Norge, ville også leke, og lanserte i 2006 sitt eget nettsamfunn - Nettby, som igjen ble populært blant lokalbefolkningen her i kommunen nærmest over natten.

Omtrent samtidig som Nettby startet, åpnet den populære tjenesten Facebook sine sluser for alle og enhver med en e-mail addresse (tidligere var den kun tilgjengelig for college/universitets-studenter). Det er kanskje litt besynderlig at det tok omtrent et halvt år før dette megapopulære nettsamfunnet tok av her i kommunen, men nå har oppmerksomheten rundt også dette så og si eksplodert.

Tilbake til nåtiden:
Fra 2. til 11. april i år fikk jeg selv invitasjoner om å registrere meg på nettopp Facebook fra fem forskjellige folk, og populær som jeg følte meg registrerte jeg meg selvfølgelig øyeblikkelig (15. april). Det jeg ikke visste var jo at disse invitasjonene kom grunnet at folk sendte ut slike til alle på MSN-kontaktlistene sine samtidig som at de selv registrerte seg. ;P Knekken? Jepp, litt så.

Kongens Atterkome

Jaja. Da var en epoke over; undertegnede camper igjen i kjelleren på Alnes, mens den hjemvendte kongen av Leitebakk - Nils-Ove - enda en gang har intatt godstolen i sitt (merk: veldig ryddige og støvfrie!) slott.

Og bare for å fylle ut dette blogginnlegget littegranne kan jeg nevne at jeg slo både Jonas og Sara-Beate i ProEv her om dagen, først den ene så den andre. De to tapte forresten også en kamp mot Trine og Arild, en hendelse som de i ettertid har forsøkt å dysse ned, til liten nytte. For min egen del ble lykken kortvarig ettersom jeg, dum som jeg er, spilte rematch mot SaraB og tapte 8-2. ;P

Merknad til meg selv for framtiden: Gi deg mens du er på topp!

Bursdagsselskap i en skummel gate

Min bror (Tommy) inviterte i går kveld til både bursdagsselskap og offisiell åpning av sin nyoppussede leilighet i BØ(vart du skræmt no? hæhæhæ!)gata, til tross for at bursdagen hans egentlig ikke er før i dag! Hørt på maken! Det ble uansett en stor suksess, med både bursdagsgjester (noen til), bursdagsboller og bursdagsvaffler, bursdagsbrus og diverse bursdagskaker og ikke minst - bursdagspresanger.

Oddveig var litt skeptisk (og uklar), men Anette hadde det iallefall gøy.

Gratulerer med dagen, bror! :)

Fjerde Aprilsnarr! Eh...

Stafettpinnen har blitt ført videre; Jan Harald er nå i besittelse av bilnøklene - og ikke minst, bilen - til Nils-Ove, og jeg fraskriver meg ethvert ansvar for disse. Enhver mangel eller skade på overnevnte bil som måtte dukke opp under inspeksjon når eier returnerer fra Australia/NZ er ikke altså ikke min feil... ;)

Med det ute av veien kan jeg trygt gå over til det egentlige temaet for dagens blogg-oppdatering: En oppsummering av de siste dagers hendelser fra toppleiligheten i øvre leitebakk - i bildeform.

Og forresten, Nils-Ove: Det er ikke bare i Australia det finnes farlige edderkopper - se bare på dette skrekkinngytende eksemplaret jeg tok bilde av i din egen leilighet!

Ringdrotten

Alvar under blåna eig ringane tri.
Sju fekk dvergedrottane i salar av stein.
Menn som er saka til dauden, fekk ni,
men drotten for Myrkret ein einaste ein,
i landet Mordor der skuggane rår.
Ein Ring skal styre deim, ein Ring finna deim,
ein Ring tvinga deim og i Myrkret binda deim
i landet Mordor der skuggane rår.

Slik åpner den nye boka jeg har kjøpt meg - Ringdrotten - av J.R.R. Tolkien. Nå har jeg allerede lest boka fra før både på bokmål og originalspråket engelsk, men når jeg kom over denne versjonen mens jeg vandret gjennom en bokhandel for et par dager siden måtte jeg bare ha den. Det finnes vel knappest en annen bok på engelsk som er mer passende å oversette til kav ivar Aasen-nynorsk enn Ringenes Herre, eller Ringdrotten som den nå også heter.

Tolkien skrev boka med en veldig "formell" eller "høytidig" engelsk, og det er omtrent slik jeg tenker om reinspikket nynorsk også. Med andre ord passer det perfekt! I tillegg blir det å lese boken på et annerledes språk nesten som å lese den for første gang igjen. Gleder meg til å sette meg i godstolen til Nils-Ove og atter en gang fordype meg i Tolkiens fantasiverden... :)

Og til dere der ute som ikke gidder å lese bøker som dette/aldri har tid/ikke vet hva en bok er for noe, dere aner ikke hva dere går glipp av, stakkars.

Kveldens ProEv-resultater

Arild Fjørtoft og Trond-Vegard Valderhaug tok i kveld en sensasjonell seier over selvutnevnt ProEv-ekspert Sara-Beate Dyb, som sammen med sin makker og tidligere Aafk-spiller Knut Inge Westad ikke klarte å overliste Valdés i Barcelona-målet.

Resultatet ble til slutt Arsenal 1 - Barcelona 3.

Kumelk er like godt som vanlig melk

I går kveld var det som vanlig når Nils-Ove er bortreist en sammenkomst i hans famøse leilighet i Øvre Leitebakk, og kvelden kan egentlig oppsummeres med en liten video:
En kort. liten informasjons-video

Julemiddag - i mars måned

I går fikk jeg oppleve det å spise julemiddag langt ut i mars. Middagen ble servert i Synnagarden på Alnes, og på menyen stod det ribbe, svinemør, poteter, rødkål m/mere. Jeg var egentlig ikke invitert til denne middagen, men når mitt for øyeblikket hjemvendte Kina-reisende søskenbarn Oddveig avslørte hva de planla til middag over MSN, hintet jeg freidig frempå at også jeg, Geir Ove, ville ha julemiddag. Egentlig som en slags "åh! urettferdig, liksom!"-måte, men jeg ble altså belønnet med middagsinvitasjon! Riktig nok til restene av restene av en julemiddag, men uredd for mat som jeg er, prøvde jeg meg på litt ribbe, poteter og smeltet smør - og jommen sa jeg smør! Det smakte akkurat som jul vanligvis smaker.

Etterpå kom også mine foresatte, et av mine andre søskenbarn med samboer, barnevogn og sau..unnskyld, puddel, og foreldrene til dette andre søskenbarnet. Dermed ble det naturligvis servert kaker, kaffi, vaffler og is - som seg hør og bør i en skikkelig sammenkomst i Støbakk-slekten.

Geir Ove later som han er helt Nils(-Ove)

Mitt søskenbarn Nils-Ove har reist til Australia (via Oslo) denne helgen, og har etterlatt seg en leilighet med god utsikt, en bil med MP3-spiller og en katt ved navn Olga som alle trenger en ansvarsfull tilsynsfører... så hvorfor han spurte meg om å ta hånd om ting er ikke godt å si.

Jeg tok uansett på meg jobben som reserve-Nils, en oppgave som jeg likevel håper på å utføre på akseptabelt vis. Sammen med nabo og reserve-reserve-Nils Jonas inntok jeg Øvre Leitebakk i går kveld både for å mate katt og for å teste ut fasilitetene. Etterhvert fikk vi god hjelp av en stk Brynestad av type Trond og en stk Støhle av type Preben, og kvelden kulminerte med en miniturnering i tennis på Nintendo Wii - som forøvrig fungerer utmerket på Nils-Ove sin ypperlige flatskjerm.

Klokken nærmer seg relativt faretruende 20:00, og det er vel på tide å begynne å tenke på å bevege seg fra kjelleren på Alnes og opp til landskamp på flatskjerm i Leitebakk.

Geir Ove kaster seg på bloggbølgen - igjen

Det er ikke lenge siden jeg erklærte meg for ferdig med blogging for godt, etter å ha blogget mer eller mindre usammenhengende siden november 2003. Bloggingen foregikk på engelsk, hovedsaklig for å øve meg på språket, men også for å la et par utenomnorgeiske (wii, jeg fant på et nytt ord!) personer lese det jeg klarte å lire av meg i ny og ne.

Etter å blitt inspirert av over 20 blogger jeg ikke ante eksisterte tilhørende folk fra nærområdet, kaster jeg meg igjen på bloggbølgen og oppretter en ny blogg, denne, hvor alt skal foregå på mitt mors-(og fars-)mål: Norsk. Nå snakker hverken min mor eller min far egentlig kav bokmål, men det får stå sin prøve.

I tillegg til å hoppe over fra engelsk til norsk skifter jeg også fokus til det hverdagslige istedet for slike småfilosofiske/depressive tankesprang som jeg hadde for vane å skrive om i den forrige bloggen min. Jeg skal nå forsøke å oppdatere denne bloggen minst et par ganger i uka, så får vi se etterhvert hvor lenge jeg klarer å følge den planen.